Regnet trommer mot bakken.
Og mot vinduet.
Det har det gjort i noen timer nå.
Ute er det mørkt, mørkt som på natta.
Og det er natta.
klokka er 01.30.
Oslo er stille, bortsett fra regnet som trommer mot alt det treffer.
I vinduene er det mørkt, menneskene har lagt seg.
De samler krefter til en ny dag, siste dagen før helg.
Ute hører jeg en bil, det er noen som kommer hjem.
Jeg sitter i mørket, i senga under dyna.
Det er ikke verste plassen jeg kan være, men jeg er i feil tilstand.
Senga er til for å sove i.
Det er tre timer siden jeg var flink.
Jeg var flink fordi jeg la meg før klokka var elleve (husker ikke sist det skjedde.)
Men jeg kunne like gjerne vært oppe og funnet på noe.
Jeg får ikke sove!