Jeg føler et visst press for å oppdatere. Har fått overraskende mye respons på at det er folk som leser bloggen min,til og med farmor og farfar( "Hei der hjemme!") så da gjelder det vel å holde den i live.
So here we go!
Det er nå fire uker til jeg skal begynner på den første av tre eksamner, og det betyr vel egentlig at det ikke er lenge til. Det betyr også at jeg må bli flinkere til å komme meg opp tidlig og løpe til lesesalen, til og med de dagene jeg ikke har undervisning. Men jeg har forsåvidt funnet ut at lesesalen ikke er så verst, så lenge man leser noe interessant og har en kopp kaffi eller te tilgjengelig! Så vil du treffe meg på formiddagstid de neste ukene, bør lesesalen være det første stedet du leter, men det er ikke 100% sikkert at jeg er der....
Ellers var jeg hjemme en tur forrige helg, og det var fantastisk. Kristiansand er virkelig byen i mitt hjerte, det er i hvertfall jeg kjempe enig i. Det var så utrolig godt og trygt å være hjemme å treffe familie og venner, og rett og slett nyte livet! Så herved er Kristiansand anbefalt på det varmeste.
Ellers så går dagene, uka flyr og jeg vet ikke hvor tiden blir av. I følge butikkene er det ikke lenge til jul, men jeg håper at det fortsatt er litt lenge til, er så mye som skal rekkes før den tid. Og det ser ut til at jeg blir i Oslo frem til 22. desember eller noe. Må jo passe på at H&M får solgt noen varer i julestrida, og at folk får alt for mange pakker under juletreet.
"men HYSJ!, det er alt for tidlig å prate om jul nå....."
Kanskje ikke en post å bryne hjernen på, men en kjapp liten oppdatering fra Line, som kommer med mer.
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves;-)
(Hadde tenkt å ha med noen bilder, bare for de visuelle sansene, men den bilde greia var selvfølgelig klikk, så dessverre!)
Naturen var det ihvertfall ingenting å si på, her er det vakkert. Og da vi også hadde været på vår side, så kunne vi ihvertfall ikke klage!
Det som er litt stress når du er på tur med Kristiin, det er at ho alltid må på do på de mest ugunstige tidspunkt og ugunstige steder. Men heldigvis fant vi en do ute i sameland!
Sparken ble flittig brukt! Her i nord har alle spark, og den låses fast med sykkellås, slik at ingen skal stjele den. Men bilen står gjerne og sviver mens du er inne og handler på Kiwi...Merkelig kultur.
Hanne henter bagasjen på bagasjebåndet. Ikke et helt vanlig bagasjebånd kanskje, men det funker...
Her er samene Rødland som lot oss få låne lavvoen tre netter, det er vi SÅ takknemlige for!
