Se hva som skjer...

Jada, jeg er fortsatt på veien, og det er fantastisk. Jeg koser meg så mye, og vestlandet er fantastisk! Denne siste uka har bare vært en stor opptur! Sammensatt til nå er det den beste uka, med flest fantastiske jobber på rad. Vi møter så utrolig mange gode konfirmanter og ledere, og blir stadig inspirert.

Og når noen er på veien som Roadbroker, så er det godt at det finnes et team som ROADSERVICE ! Sjekk hjemmesida vår ,den er konge, mye bilder og gjestebok. Vi har mange besøkende, men tar gjerne imot flere.

Nå bor vi på ei hytte på Horve ungdomssenter, nær Sandnes. Ikke den beste standaren, hilsen 10 stk på en dusj og do, og 5 gutter på samme rom. Men selv om ikke hytta ser best ut utenifra, har den hvertfall en idyllisk utsikt fra salongen, bare sjekk sjæl:

Ellers så har vi jo med oss to kenyanske jenter for tiden; Helen og Priscillah. Og det er stadig nye inntrykk for dem. De hadde aldri oppevd minusgrader før for noen dager siden. Så da termometeret i bilen viste -2 grader, stoppet guttene bilen, og fikk dem til å løpe rundt bilen to ganger, og etterpå måtte de knuse isen på en sølepytt. Ellers er det mye undervannstunneler her på vestlandet, og bare det er jo fasinerende i seg selv, og hvertfall for en kenyaner. Da vi skulle ta ferje over fjorden for et par dager side, og bilen skulle inn i ferja, uttalte den ene jenta at nå var det ingenting som sjokkerte henne lengre...Bildet over er fra ute på dekk på ferja, hilsen to kenyanere som bare hadde vært på båt i 3 minutter før.

Av og til gleder jeg meg til jeg blir pensjonist. Bare dager hvor jeg kan gjøre hva jeg vil. Men jeg vil ikke bli det enda, får vente til jeg er i slutten av 60 årene. Men fant en grunn til å glede meg, for det finnes en egen sangbok for pensjonister, hvem hadde trodd det?! Så det er bare å vente i spenning til man er pensjonist for å finne ut hva den inneholder!

(Jeg klikker, her skal det komme et bilde, men teknologien nå tildags..)

Søndagen ble en fantastisk avsluttning på en fantastisk uke. For det første var det fri dag, og jeg kunne sove så lenge jeg ville. Knutis, Helen, Priscillah og jeg gikk på gudstjeneste i IMI-kirka kl 17, mens Roar og Jørund ble satt av hos en ukjent person for å se fotballkamp,Viking- Brann. Etter gudstjenesten tok vi også turen til denne ukjente mannen, Torstein Skretting, som hadde invitert oss alle på besøk. Han er ungdomsarbeider i Hana menighet, hvor vi skal neste helg. Han bor ikke langt fra hvor vi bor, så han tenkte at det var koselig å invitere oss en tur på fridagen. Og jammen var det ikke en fantastisk familie vi var på besøk hos. Vi fikk låne massasjebadet deres, hilsen 37 grader i øs pøs regnvær, etterfulgt av pizza, som igjen ble etterfulgt av Charlie og sjokolade fabrikken på storskjerm. En skikkelig hjemmekveld,i et ordentlig hus.

(Her kommer det kanskje et bilde til, men jeg klikker på teknologien av og til...)

Det er fantastisk å være på veien, og å møte så mange gode folk som setter så pris på det vi gjør. Blir virkelig velsignet hver uke! Gud er god!